Innspill til ny kulturmelding

Innspill til ny kulturmelding

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny kulturmelding. Meldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer. Her er Kulturstedets innspill til kulturmeldingen.

  • styrke de lokale møteplassene
  • skape et mangfoldig kunst- og kulturlandskap
  • kunst og kultur for alle
  • flere produksjons- og visningssteder for kunstnere 
  • bedre samarbeid mellom det private og det offentlige/kommunale 
  • styrke støtteordningene både for kunstnere og kunst- og kulturinstitusjoner


Styrke de lokale møteplassene
Et godt kunst- og kulturtilbud er viktig i et hvert lokalmiljø. Lokale møteplasser skaper en følelse av identitet og tilhørighet, som i et lokalsamfunn er grunnleggende for deltakelse og vekst. Et samfunn uten møteplasser er et fattigere samfunn. En bydel uten gode møteplasser vil mangle noe essensielt. Flere møteplasser vil styrke både individet og lokalmiljøet, og distinksjonen mellom «vi» og «de» motarbeides.
Kunst og kultur på sitt beste er engasjerende, utforskende og inviterende, og kan bidra til økt samhold, bedre naboskap og tryggere beboere. I møtet med kunsten utvides individets forståelse og man blir invitert inn til et felles rom. Et rom for tolking, et rom for diskusjon, et rom for refleksjon. Den utøvende kunsten skjer i øyeblikket, der kunstneren møter sitt publikum. Den teknologiske utviklingen gir mange nye muligheter for formidling og erfaring av kunst og kultur. Kulturstedet mener likevel det er viktig å bevare de gode fysiske møteplassene, i en tid der digital kommunikasjon mellom mennesker tar mer og mer over for fysisk interaksjon. Gjennom kunst og kultur vil man fortsette å møtes, for øyeblikket som oppstår kan ikke lagres på en harddisk uten av noe essensielt vil gå tapt. Vi mennesker er sosiale, ytrende og fysiske vesener. Vi er avhengige av å omgås og samhandle, utveksle ideer og observere, se og bli sett. En økt satsning på de lokale kulturinstitusjonene vil gi et bedre samfunn, med trygge, engasjerte og reflekterte individer.

Et mangfoldig kunst- og kulturlandskap 
Som kulturinstitusjon er det viktig å etterstrebe at det som skjer på scenen, i øvingsrommet, eller på lerretet reflekterer det rike mangfoldet som omgir institusjonen. Målet bør være å skape inkluderende rom hvor man uavhengig av kulturell bakgrunn, kjønn og alder føler seg velkommen og har en tilhørighet. Kunst og kultur skal ikke være et privilegium, men en rettighet. Man bør i kulturmeldingen se på hvordan man kan tilgjengeliggjøre kunst- og kulturaktivitetene som tilbys, og hvordan kunsten kan benyttes til relasjonsbygging på tvers av kultur, kjønn eller alder. Kulturlivet må speile samfunnet, og for å oppnå det må midler øremerkes til enkeltaktører og institusjoner som har nettopp dette formålet.




Flere produksjons- og visningslokaler for kunstnere
Oslo trenger flere produksjonslokaler og visningslokaler for kunstnere. Danseinformasjonen utførte, etter henvendelse fra Kulturetaten, høsten 2016 en spørreundersøkelse om studioforhold blant dansekunstnere i Oslo. Respondentene ga et samlet utrykk for at det er for få egnede studioer i Oslo og at leieprisene er for høye. Ca. 75 % har ofte eller noen ganger ikke kunnet jobbe pga. mangel på studio. Undersøkelsen viste at flere produksjonslokaler er det største behovet, men at også visningssteder og kontorlokaler savnes. Behovet for lokaler var størst sentralt i Oslo. En økt satsning på egnede lokaler for kunstnere, spesielt for nyutdannede, vil gi mange nye spennende uttrykk og styrke mangfoldet. Dette bør være et kommunalt anliggende, og hver bydel bør se på hvordan man kan imøtese kunstnerens behov for gode lokaler.

Samarbeid mellom det private og det offentlige/kommunale 
Det er viktig med gode samarbeid på tvers av kunstnere/kulturarbeidere, institusjoner, private aktører og offentlige instanser. I hver bydel bør man etterstrebe å tilby gode aktivitetstilbud for både barn og unge, foreldre og eldre. Det bør også legges til rette for aktiviteter som bringer flere generasjoner sammen. Kunst- og kulturaktivitetene som tilbys i en bydel bør ha både bredde og kvalitet. Dette sikres best gjennom god dialog mellom kommunale og private instanser, mellom institusjoner og enkeltindivider. Man bør derfor i kulturmeldingen se på hvordan man kan tilrettelegge for bedre samarbeid mellom private og offentlige/kommunale virksomheter. Samarbeid er erkjennelser om at vi kommer lengre sammen enn på egenhånd.
I et hvert lokalmiljø finnes det engasjerte kunstnere med et ønske om å bidra i lokalmiljøet med sin kompetanse, kreativitet og innsikt. Vår klare oppfordring er; la kunstnerne slippe til! De vil sikre både bredde og kvalitet i det lokale aktivitetstilbudet.

Styrke støtteordningene 
Langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringsformene er viktig, både for kunstnere, støtteapparatet og institusjonene. Driftsstøtten som finansieringsform er spesielt viktig. Den bør styrkes, da driftsstøtte for mange virksomheter i kulturfeltet er avgjørende for å kunne jobbe langsiktig og forutsigbart. Ved en slik økonomisk forutsigbarhet tør man også ta sjanser som man ellers ikke ville hatt mulighet til. Da tør man f.eks gi et nyoppstartet multidisiplinært teater få sjansen til å vise seg for et publikum i stedet for en mer kommersiell aktør med større økonomiske muskler. Det er kort og godt viktig med driftsstøtte for å sikre et bredt mangfold av kulturuttrykk. Å erkjenne den iboende egenverdien av kunst og kultur, er å erkjenne menneskets sosiale og skapende karakter. Dette bør også erkjennes økonomisk.

Bevilgning av økonomisk støtte til gode prosjekter, frie kunstnere og institusjoner bør både være et kommunalt og et statlig ansvar, og bør baseres på behov og ønsket målsetting. De statlige institusjonene bør ikke skyggelegge de lokale behovene, slik som lett kan skje i en by som Oslo. Bydelene bør ses på som selvstendige lokalsamfunn, og hver bydel bør ha tilstrekkelig kunnskap og midler til å kunne etterkomme befolkningens behov.